Aalborg, 1139 Originaltekst, Dansk… vært hevere i alle deler enn Sigurd, men han hadde ulykke med seg i noen ting. Så sa Hall at han talte lite da han ble pint, og at han bare svarte med få ord om noen talte til ham. Hall fortalte også at han ga seg ikke mer enn om de hadde slått på stokk og stein. Og det la han til at en fullgod og hardfør kar kunne en kalle den mann som tålte pinsler så godt at han ikke åpnet munnen eller bare ga seg lite. Om Sigurd sa han at han aldri skiftet mæle under pinselen, og at han talte liksa lett som når han satt inne på ølbenken; han talte hverken høyere eller lavere eller mer skjelvende enn hans vane var. Han talte helt til han døde, og han sang tredjeparten av psalterium (latinsk oversettelse av salmene i det gamle testamente), og til det, syntes Hall, skulle det større utholdenhet og styrke enn andre menn har. Den prest som hadde kirke nær ved, lot Sigurds lik føre dit til kirken. Denne presten var en venn av Haraldssønnene. Da dette spurtes, ble de harme på ham og førte liket tilbake dit det hadde ligget før, og presten måtte betale bot for det. Men Sigurds venner kom siden sør fra Danmark og hentet liket med skip og førte det til Ålborg og gravla det ved Maria-kirken der i byen (nå Frue kirke). Dette fikk Eirik (Oddsson) fortalt av Kjetil prost, som hadde under seg Mariakirken, at Sigurd var gravlagt der. Tjostolv Ålesson lot føre kong Magnus's lik til Oslo, og han ble gravlagt ved Hallvardskirken ved siden av sin far, kong Sigurd. Lodin Saupprud førte de til Tønsberg, men alle de andre ble gravlagt der på stedet. | Kilde:Kongesagaer Inges saga Kap. 12. Emneord:Konger og dronninger - Erhverv - Søfart og navigation Gejstlige institutioner og personer - Sognekirke |
